SKIGUIDEN ER UTE: …og vi innser at det ikke er tvil: menneske og ski er komplekse greier. Særlig hvis du drar inn miljø også. Illustrasjon: Didrik Magnus-Andresen

Topptur spesial?

KOMMENTAR: Fri Flyts stæsjbibel kommer denne uka. Men er det ok å gå bananas med nytt stæsj hvert år?

Fri Flyt Skiguide 2017

I tillegg til alt om det beste, nye utstyret for kommende vinter, kan du lese om:

  • Toppturer opp den bratte veien
  • De 25 beste stedene å gjøre det beste du veit
  • Wengen
  • Leif Kristian Haugen
  • Alexanders fem dårligste utstyrskjøp
  • Steingrim svarer (blant andre en fortvilt disponent)
  • …og MYE mer!

Vi hadde kjørt bil nesten halvannen time for å nå starten på turen vi hadde snakka om i flere dager. Sola skinte fra blå himmel, ikke et vindpust, og snøen virka perfekt. Vi begynte å ta på skisko, klær og sekker.

Det var da jeg oppdaga det. Det som skulle bli tidenes #daddyfail for min del, og knekke pappa-selvtilliten min som en tynn tørrkvist. Erlend (8) skulle på sitt livs råeste topptur, men pappa hadde glemt skiene hans hjemme. Ja, ikke toppturski altså, og ikke slalåmskiene hans, men langrennsskiene han bruker i motbakkene. Å gå 900 høydemeter opp et bratt kystfjell på Nordmøre på vanlige slalåmski er bare å glemme, selv for en voksen.

Dypt skuffa begge to snudde vi og kjørte bil hjem i finværet.

– Det går bra pappa, sa gutten med et hardt tilkjempet smil. Han forsto pappaen sin fortvilelse over å ha ødelagt det som skulle bli en kjempefin dag til fjells. 

Senere den våren fikk vi gått noen fantastiske turer sammen, også den som beskrevet over. Erlend på langrennsski oppover og slalåmski nedover. De skiene og skoene han ikke bruker bærer jeg i og på sekken min. Tanken er enkel: Jeg tar uansett ikke med åtteåringen på turer som er så tunge at jeg ikke orker å bære skiene hans.

Etter hvert dukka noen folk jeg kjenner i sportsbransjen opp og ville låne junior toppturutstyr. Planen var at de minste damestørrelsene i toppturski og støvler burde passe en gutt på åtte år, så kunne det inspirere produsentene til å lage toppturstæsj for barn. Det ville vært gøy og skaffa veslegutten dedikert toppturutstyr. Han blir tross alt mer og mer gira på ski – også turer hvor han går opp selv – for hver vinter. Men er det riktig å signalisere for et barn at man bør bruke titusenvis av kroner på spesialutstyr for omtrent alt han holder på med? Blir det mye artigere av den grunn? 

Årets Fri Flyt Skiguide er full av deilig toppturutstyr. Det fristende stæsjet blir stadig lettere, fetere, bedre, mer avansert – og dyrere. Forbeholdt voksne? Hadde Erlend hatt sitt eget toppturutstyr ville ikke jeg glemt det ene skiparet den gangen og ødelagt meg sjøl fullstendig i noen minutter på parkeringsplassen i enden av Trolltindveien. Men er det riktig å bruke 10 000 kroner og signalisere til et barn som skal vokse opp i en verden som er i ferd med å raseres av overforbruk at han må ha enda et sett med rådyrt skiutstyr?

Og hva med deg selv? Du som leser dette er mest sannsynlig over ni år gammel. Ja, det er greit å kjøpe nytt stæsj hvis du trenger nytt stæsj. En ting er at du kan kjøpe brukt – du finner gode tips lenger bak i Skiguiden ­– men du kan også ta vare på planeten ved å kjøpe skikkelig kvalitet og gjennomtenkte, solide produkter med tidløs design. Utstyr som ikke blir teit etter en vinter fordi det har rare farger og som tåler lang tids bruk er miljøvennlig utstyr, selv om det koster. I årets Skiguide får du 56 sider med akkurat sånt stæsj.

Men hva med toppturutstyr til min åtte år gamle sønn? Jo, det løste seg av seg selv etter at storesøster på 11 lånte lette toppturski og ble med på tur. Hun syns det lette utstyret var så fælt å kjøre på sammenlignet med det vanlige slalåmutstyret hennes at noe sånt aktet hun aldri å kjøre på igjen. Erlend var enig, pappa sparte penger og sikra seg nye turer med gratis trim på grunn av ekstra tung sekk. Da gjelder det bare å huske langrennsskiene neste gang.

 
 
VIS KOMMENTARFELT
Annonse
Annonse
Annonse