IKKE ALENE: – Jeg hadde ikke klart dette alene, sier Filip Christensen, som i dag har tre mer eller mindre ansatte i skifilmselskapet sitt. Jan Petter Aarskog (t.h.) er i tillegg til å være fotograf og co-editor, også vokalist i husbandet til Field – Sixty Pieces of Gum. Bilde: Hans Petter Hval

Skiporno med Filip

Med onsdagens førpremiere på Supervention tar Filip Christensen for alvor steget inn på kino og i eliteserien av filmskapere. Her er Fri Flyts første portrettintervju med Field Productions-sjefen.
FRA LUFTA: – Jeg har hatt helikopter på nesten hver eneste shoot i år, sier Filip. Mens pengene spruter, bokstavelig talt, må både kjørerne og filmere yte maksimalt. På Juvass var kameraene så avanserte at Filip ikke gjorde annet enn å instruere de to kameraoperatørene. Bilde: Warner Nickerson
FIELDSJEFEN: Denne uka rykker Filip Christensen inn på samme visningssteder som verdens mest kjente filmregissører; kino. Foto: Hans Petter Hval

ORD HANS PETTER HVAL

Da Filip Christensen var 16 år takket han nei på tilbud om å klippe pornofilm. I dag lager han skifilm med budsjetter på over en halv million og angrer ikke på valget han tok for åtte år siden.

I slutten av september skal Filip Christensen (22) ha premiere på sin sjuende skifilm. «Side by Side». Helt siden juli har han brukt store deler av døgnet på å klippe filmen.

(NB! I 2013 er altså svaret at Supervention har premiere på norske kinoer fredag denne uka, og førpremieren er i dag!)

Fri Flyt dro på besøk til Filip Christensen i begynnelsen av juni. 

– Skal du intervjue Filip må du ta fra han alt av elektroniske ting, og få han med langt inni skogen, sier fotograf og co-editor Jan Petter Aarskog, mens han spiser opp de siste restene av en halv kylling kjøpt på Coop for 30 kroner. Filip sjekker e-posten på telefonen mens han spiser, drar en serviett over munnen og dobbeltsjekker tidspunktet for et møte. Det er bare en uke siden Filip og resten av gjengen i Field Productions fanget Torstein Horgmos trippelcork på Folgefonna. Nå sitter de i Lørenskog alle sammen. For Filip er det viktig å få innspill fra de andre, og nå skal det lages teaser til årets film. Den har fått navnet Side by Side, men da vi besøkte Field Productions i Lørenskog den junidagen, var de ikke i nærheten av å ha et navn klart. Det var tross alt andre ting som stod i fokus. Uka før hadde verdens største snowboarder satt et historisk triks foran kameralinsene til Filip & co.

– Vi la ut en av vinklene fra opptaket på nett dagen etterpå. Telefonen ringte ustoppelig den kvelden, forteller Filip.

Det kokte. Filmen fikk raskt 100.000 visninger på Vimeo, og folk mumlet om den største snakkisen i snowboardverden noensinne. Filip tar en pause fra tastaturet, ser bort på meg og gliser.

– Field liksom. Det var vi som filma det.

For det er nok mange som ville vært i Filips sko da Torstein Horgmo dro til med verdens første trippelcork på snowboard. Men det var skifilmcrewet "Field Productions", som Tacky skreiv, som hadde bildene.

– Satser du på både ski og snowbard framover?

– Nei, det vil nok aldri bli en 50/50-løsning, men jeg vil fortsette å vise norske snowboardere i filmene mine. Men noe av det beste for en snowboardkjører er å få unike shots, og da er det populært å være med oss. Jeg har hatt tett kontakt med både Torstein og Andreas (Horgmo og Wiig red.anm.) de siste årene. I år kom Torstein til meg og var ivrig på å filme med oss. Det blir alltid en bra session når snowboarderne er med på shoot, og på Stranda var det for eksempel Torstein som pusha skikjørerne. 

Filip kjørte selv snowboard da han var liten, hadde Johan Olofsson som forbilde og så først brettfilmer før han fikk sansen for skifilm.

– Hvor har du lært deg å lage film?

– Jeg fikk filmkamera i konfirmasjonsgave. Det var et JVC-kamera, egentlig helt ubrukelig, men bra nok for meg på den tida. Jeg filmet inlines hjemme på Lørenskog og lagde små edit-er. De ligger vel fortsatt på nettet, sier Filip og ler.

– Skifilmingen starta med at vi bygde hopp på jordet hjemme, deretter dro vi videre til Varingskollen. Der møtte jeg blant andre Christopher Frankum. Han har vært med siden. 

Noe riktig må Filip ha gjort de første årene som filmskaper. Da han fylte 16 fikk han forespørsel om å klippe en norsk pornofilm.

– Jeg ble kontaktet på telefon og via SMS, men jeg takka høflig nei. Bestemte meg egentlig for å ikke si det til en sjel, men nå ser jeg tilbake på det som en god historie.

– Angrer du på avgjørelsen?

– Nei. Jeg grøsser ved tanken på hva råmaterialet inneholdt. 

I dag, åtte år senere lager Filip skifilm med budsjett på overkant av en halv million.

Pengene bruker han på kameraleie, flybilletter, helikopter og ikke minst musikk til filmen. Filip har tidligere laget musikk under artistnavnet Fillybeats, men det er lenge siden. 

– Du bruker lang tid på å finne musikk til filmene dine. Hva leter du etter?

– Musikken er mye av det som skaper filmen. Stemningen, spenningen og helhetsinntrykket er alt avhengig av soundtracket man klarer å sette sammen.
Nyskapende musikk er det mest interessante. Når man bruker musikk som folk ikke har hørt før så blir filmen i seg selv mer nyskapende også.

– Hva er det som driver deg?

– Det er morsomt å se at det man driver med blir større for hvert år. Også er det motiverende å se reaksjonene til folk som ser filmene våre. I tillegg er jeg med på å spre et budskap, og være en del av en skibevegelse som er i stadig økning. Det morsomme er at de folka jeg så opp til da jeg starta, er de jeg jobber med i dag. Mike Douglas for eksempel. Han var med å lage de første skia jeg hadde, Salomon Teneighty. Det er sprøtt å stå å skulle filme han i Canada. Så lenge jeg synes det er gøy og at det stadig går framover kommer jeg til å fortsette, men den dagen jeg synes det bare er kjedelig slutter jeg. Jeg har en ganske uvanlig hverdag i forhold til de andre kompisene mine på min alder. Mange tror kanskje at jeg bare farter rundt og lever livet som en fest, men slik er det ikke. Det er hardt arbeid nesten hver dag og ferie er et fremmedord. I tillegg gjør jeg mye av jobben selv, jeg utfyller mange roller et vanlig produksjonsselskap. Business er en veldig stor del av det å produsere film, og erfaringen jeg har fått av å jobbe med Field er uvurderlig. Men jeg får veldig god hjelp av de rundt meg. Even Sigstad, Jan Petter Aarskog og Espen Kristiansen er med meg i tykt og tynt. Men jeg får også masse hjelp av andre, nesten alle jeg møter i filmbransjen trer støttende til og synes filmene vi lager er interessante. Jeg hadde ikke klart dette alene.

– Hva gjør du når du slutter?

– Jeg har laget noen reklamefilmer i det siste, og det kan godt hende det blir noe i den duren. Det må være fart og spenning, det feteste er at det skjer så mye når vi holder på. Jeg synes skifilmingen er så interessant fordi det først og fremst er så uforutsigbart. Mye av reklamefilmingen er veldig timet og studiobasert, mens skifilmingen er veldig ekte. Vi lager jo på mange måter reality. Du vet aldri hva som skjer.

– Har du en kurant inntekt?

– Ettersom jeg fortsatt bor hjemme og bruker minimalt med penger på private ting, har jeg hatt mulighet til å bruke alle pengene mine på filmene. Alle pengene som kommer inn går ut i nye filmprosjekter. Jeg føler vel at jeg snart bør begynne å sette av litt penger. Hvis ikke blir jeg stuck i kjelleren, sier Filip, som har kjæreste som bor i Oslo.

– Hos henne bor jeg heldigvis gratis. Hun er veldig forståelsesfull. Jeg tror ikke mange ville godtatt all reisinga. Jeg var heldig med den catchen der.

– Hva synes familien?

Jeg er nesten aldri hjemme utenom om sommeren. Og da klipper jeg jo filmen. De er jo sykt støttende og vil tilpasse ting slik at jeg får gjort det jeg vil gjøre, og det har vært til stor hjelp. Men de har sine meninger om ting ettersom det er en kunstnerisk familie, så de kommer med innspill. Det setter jeg pris på.

– Hvordan er det å være 22 år og sjef?

– Det er morsomt. Sånn som den gangen jeg var 19 år, og skulle filme med helikopter for første gang. Da jeg kom for å hilse på pilotene var det ingen som skjønte noen ting. Da ble jeg møtt med en del rare blikk. De tenkte sikkert; Hvem er han unge kladden her. Eller den gangen jeg skulle til USA og de spurte hva jeg dreiv med. Jeg svarte at jeg var produsent i et filmselskap. Tolleren bare lo av meg og ga meg passet. Å være sjef er et stort ansvar og til tider kaotisk, det er mye å holde styr på. Men jeg føler jeg får ting gjort. Det kjipeste er å ta de upopulære avgjørelsene. Som for eksempel å si til kjørere at de ikke får være med på turer, samtidig som jeg vet at jeg skal jobbe med de seinere samme vinter. Mange av kjørernes argumenter for å få støtte er at de filmer med Field Productions, og da er det ekstra vanskelig å si nei, men jeg må prøve å fordele jevnt utover sesongen.

– Hva er det folk ikke veit om deg?

– Jeg var ganske god på inlines. Har bestemt meg for å gjøre comeback, så nå må jeg jobbe meg tilbake til toppen. Før kjørte jeg nesten hver dag og kunne en hel haug med triks. 

FILIP CHRISTENSEN (22), FIELD PRODUCTIONS

Skifilmprodusenten fra Lørenskog lager i år sin sjuende skifilm. Har tidligere laget Eyes Wide Open (2009), Get Lucky (2008), Magic Moves (2007), Welfare (2006), First Price (2005), Suspense (2004) og filmet med internasjonale superstjerner som Aksel Lund Svindal, Jon Olsson, Henrik Windstedt, Tom Wallisch, Mark Abma og Mike Douglas for å nevne noen. I tillegg selger filmmateriale med andre produsenter, som for eksempel snowboardfilmgiganten Standard Films.

Field Productions har de siste årene laget TV-reklamer for blant annet Suzuki, Skiinfo, Hemsedal, og Bergans. I 2006/2007-sesongen produserte Field Productions film fra Norway Freeride Cup til TV Norge.

Folk i bransjen omtaler Filip som en ambisiøs, ung kar, som veit hva han ønsker og strekke seg etter, og ikke minst hans ekstreme gjennomføringsevne. Selv om det tidvis kan gå en kule varmt og stressnivået blir ekstremt høyt, lander han alltid på beina.

 
 
VIS KOMMENTARFELT
Annonse
Annonse
Annonse